Fra telefonkiosk til Lesekiosk

Det har vært en lang og interessant periode fra søknaden til Sparebankstiftelsen DNB om å lage 18 skulpturelle bokskap ble sendt inn senhøsten 2016, til 123 Lesekiosker i hele landet. 

Hvordan det hele startet

Foreningen !les mottok midler fra Sparebankstiftelsen DNB til å lage 18 bokskap som skulle stå lett tilgjengelige for folk i det offentlige rom. Ideen var å avholde en konkurranse, der en kunstner fra hvert fylke skulle få lage hvert sitt skulpturelle bokskap. I dialog med Sparebankstiftelsen DNB ble vi enige om at dette ble for ressurskrevende, så vi foreslo å ta kontakt med produktdesignutdanningen på HIOA for å høre om de ønsket denne oppgaven. Det ville de. Høsten 2017 jobbet ti studenter med å komme frem til et forslag på utforming av bokskapet. Dette var en veldig spennende og kreativ periode. Studentene jobbet døgnet rundt og la frem svært gode ideer og presentasjoner, men de lot seg dessverre ikke gjennomføre i praksis.

Telenor var i kontakt med Sparebankstiftelsen DNB om ideer til hva man kunne bruke de 100 vernede telefonkioskene til. Offentlige bokskap var en nærliggende tanke for stiftelsen. De presenterte den for oss og vi syntes dette var en veldig god idé. Det ville gjøre at tilbudet om lett tilgjengelig litteratur kunne bli en realitet for svært mange flere i Norge. Hundre ulike steder i hele landet og ikke bare et i hvert fylke. Lesekioskene var i ferd med å bli en realitet. I hvert fall på papiret. 

Telenor

En tidligere ansatt med ansvaret for telefonkioskene i nedlagte Telemuseet, Stein Domaas, ble involvert fra start. Han ble en uvurderlig ressurs i forhold til historikk og utforming av lesekioskene. Parallelt med at vi arbeidet med å utforme skilt, bokhyller og en profil for lesekioskene, arbeidet Sparebankstiftelsen DNB med å få på plass en avtale med Telenor. Den ble underskrevet 12. september 2019, og nøyaktig to måneder senere ble den første lesekiosken offisielt åpnet av daværende kulturminister Trine Skei Grande (V) og nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre på Solli Plass i Oslo. Lanseringen fikk mye lokal, nasjonal og internasjonal medieoppmerksomhet. 

Hvorfor lesekiosker?

Tanken med lesekioskene er å gjøre litteratur lett tilgjengelig for alle i det offentlige rom. Det er en måte å synliggjøre litteraturen på og vise at boken finnes rundt oss, selv om vi lever i en digital tid. Lesekioskene er også en måte å dele gode leseopplevelser med andre på. Er man ferdig med en bok, kan man gå til en lesekiosk og sette den fra seg. Slik kan andre også få glede av boka. I tillegg kan man ta med seg en ny bok hjem. Dette har også et gjenbruksperspektiv og sørger for at litteraturen er i omløp mellom innbyggerne.  Ny bruk og aktivitet i de ikoniske telefonkioskene fører til at disse blir bedre tatt vare på. En tilhørighet i lokalsamfunnet gjør at flere føler et eierskap og ønsker å ta vare på kulturskatten. 

Viktige faddere
For å gjennomføre denne nasjonale satsningen er Foreningen !les avhengig av lokale samarbeidspartnere. Fadderne er med på å skape et lokalt eierskap til lesekiosken og et lokalt engasjement som er utrolig viktig for at tiltaket skal bli vellykket. Fadderen er vår lokale kontakt. De får tilsendt seks esker med bøker for alle målgrupper og sjangre, og organiserer en offisiell åpning. I tillegg passer de på innholdet i kioskene og melder i fra om eventuelt hærverk o.l. Fadderne er stort sett folkebibliotek, men også entusiastiske privatpersoner. I flere tilfeller har også diverse organisasjoner, foreninger og borettslag ønsket dette ansvaret.

Unike lesekiosker
Lesekiosken på Kampen i Oslo står plassert nær Torbjørn Egners plass. Med tanke på forfatterens tilknytning til bydelen, ønsket vi å gjøre en liten vri på denne lesekiosken. Vi fikk på plass en avtale med Bjørn Egner, som ga tillatelse til å bruke illustrasjonen av Mikkel rev fra Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen på akrylplaten i lesekiosken. Dette gjorde vi også på en av de to lesekioskene i Kinsarvik, hvor en av kioskene retter seg mot barn og en mot et mer voksent publikum. Det er også to samiske lesekiosker, en i Trondheim og en i Tromsø. Det ble kjøpt inn samiske titler til disse to kioskene, og det vil bli kjøpt inn og supplert med flere titler i år. Vi hadde også en kunstnerisk Lesekiosk i Oslo. Forfatter Mette Karlsvik tok kontakt for å lage en pilot i en av telefonkioskene. Havet var et viktig element i konseptet, så telefonkiosken på Akershuskaia pekte seg ut. Et lydverk ble installert i kiosken, basert på et bokverk av Mette Karlsvik og Svein Størksen. Lydbokkunsten var ved Eirik Blekesaune og Jon Tombre var kunstnerisk leder. I løpet av 2023 vil det også dukke opp en unik Lesekiosk ved Voss bibliotek, med lydinnstallasjon med parallellspråklige diktopplesninger når du lytter i telefonen.

Nye lesekiosker
Det har vært stor etterspørselen fra privatpersoner, organisasjoner, borettslag, kolonihager og byutviklingsforetak om å få en Lesekiosk til sitt nærmiljø. Flere som allerede har eller har fått tak i en telefonkiosk, har også tatt kontakt med et ønske om å få den inkludert som en Lesekiosk. Hittil har 16 nye telefonkiosker blitt inkludert i prosjektet, og vi har så langt mottatt 34 søknader om å få en Lesekiosk. Det er noen telefonkiosker på ulike lagre rundt i Norge som det vil bli tatt en vurdering på om skal settes ut og bli lesekiosker. Sparebankstiftelsen DNB og Telenor har skrevet et tillegg til eksisterende avtale. Den sikrer at alle «nye» telefonkiosker blir inkludert med samme betingelser som de opprinnelige 100 vernede telefonkioskene.

Dokumentasjon

Januar 2022 ble hjemmesiden til prosjektet, lesekiosk.no lansert. I tillegg skal det lages en dokumentarfilm om telefonkioskens historie og transformeringen til å bli lesekiosker. Den vil få premiere søndag 3. september 2023, og vil bli en del at et større program på Sentralen.

Lesekioskene ser fremover

Takket være fornyet økonomisk støtte fra Sparebankstiftelsen DNB i 2022, har vi fått muligheten til å planlegge og gjennomføre en rekke nye aktiviteter fremover. Så langt har vi åpnet 123 lesekiosker over hele Norge, og enda er det noen nye som skal bli lansert i 2023. Vi skal fortsette å tilrettelegge for nye Lesekiosker, oppgradere og vedlikeholde der det er behov. Vi ønsker også å opprettholde bruken og skape aktivitet, for å ivareta at kioskene blir godt besøkt, får nye brukere og fortsetter å få oppmerksomhet. 

I 2023 skal vi blant annet være tilstede med en Lesekiosk på Miniøya 10. og 11. juni. Vi er en del av sommerprogrammet til Sentralen gjennom skoleferien og vi skal være med på Verdens Kuleste Dag lørdag 2. september med en ny og utvidet interaktiv leseløype: «Den store bokjakten». Her skal et mysterium løses og for å finne løsningen på mysteriet må deltakerne fullføre lydjakten. Det betyr at de må innom fem telefonkiosker. Underveis samler de ledetråder. Hvis de fullfører vil de små sporene til sammen gi løsningen – hvem er stemmen fra telefonen, og hva har skjedd?

De neste årene vil vi utvikle, teste og produsere digitalt innhold og opplevelser til ulike Lesekiosker, basert på erfaringene vi har gjort oss med de interaktive kioskene på Verdens Kuleste Dag. Telefonkioskene har alltid vært en kilde til historiefortelling, og gjennom Lesekioskene fortsetter de å spre gode historier gjennom litteratur i ulike sjangre. Vi ønsker nå å dele enda mer historier, gjerne lokale, i kioskene. Telefonene kan ringe med ulikt intervall. Når man tar av røret vil man få opplest et dikt, høre en hilsen fra en forfatter eller en lokal person, høre en lydhistorie, en kort fortelling, eller en historie fra lokalmiljøet.

Aktivitetsmidler

Som en del av vår nye satsning for å legge til rette for mer aktivitet i og rundt Lesekioskene i hele landet, kan lokale faddere søke om aktivitetsmidler i forbindelse med Verdens Bokdag 24. april og Lesetimen 8. september. Ved første utlysning av aktivitetsmidlene var det 11 Lesekiosker som fikk utdelt midler og som kunne arrangere små og store arrangementer for å markere Verdens Bokdag lokalt.

Minifestival på Sentralen

3. september 2023 skal vi gjennomføre en mini-festival på Sentralen, utendørs og inne i Marmorsalen. Da vil endelig vår egen Lesekiosk utenfor Sentralen i Øvre Slottsgate 3, bli offisielt åpnet. Det blir også premiere på lydopplevelser i fem Lesekiosker i Oslo, som en pilot på utvikling og produksjon, og grunnlaget for videre utvidelse av konseptet de neste par årene. Lesekioskene i piloten er: Sentralen, Øvre Slottsgate 3, Rådhusgata 28, Rosenkrantzgate, Akershus kai nordre, v/ Skur 28, Sommerrogate 17. Solli Plass, Inkognitogata / Henrik Ibsensgate.
Inne i Marmorsalen blir det «Den store bokjakten» med fem telefonkiosker og det blir barnebokbad og premiere på dokumentarfilmen om Lesekioskene med telefonkioskenes historie som bakteppe.

Hva skjer videre?

Kanskje får vi til slutt en Lesekiosk i Longyearbyen? I så fall vil historien om Lesekiosk ha kommet til en spektakulær avslutning!