Kampen er et gammelt boligstrøk og er preget av gamle, fine trehus fra 1800-tallet. Thorbjørn Egner vokste opp på Kampen, nærmere bestemt i Normannsgate, som denne lesekiosken ligger i krysningen av. Egners oppvekst på Kampen har trolig inspirert noen av settingene i bøkene hans, for eksempel Kardemommeby. Beskrivelsene av Kardemommeby kan minne om de gamle trehusene i bydelen. Åpningen av lesekiosken på Kampen hadde derfor innslag inspirert av Egners verk.
«Da vi åpnet var vi så heldige å få skuespiller Marit Berg til å lage en miniforestilling fra Hakkebakkeskogen. Hun var utkledd som Klatremus, sang sammen med barna i 1. klasse, 21 rever ikledd revekostymer fra Dyreparken. Torbjørn Egners sønn kom, og det ble en fantastisk dag.»
Kirsten Opstad, første fadder for Lesekiosken på Kampen
Thorbjørn Egner
Thorbjørn Egner vokste opp på Kampen, nærmere bestemt i Normannsgate, som denne lesekiosken ligger i krysningen av. I sin selvbiografi skriver han om Normannsgate at: “Gården vi bodde i var et spennende og mangfoldig miljø for oss barn. Det var en stor femetasjes leiegård med butikker i hele første etasje – der var melkebutikk, bakerbutikk, skomaker, glassmester og kolonialforretning. Den sistnevnte var det mine foreldre som hadde. Til gården hørte også spennende bakgårder med bakeri, stall og vognskjul og mye annet”.
Egners oppvekst på Kampen har trolig inspirert noen av settingene i bøkene hans. For eksempel kan beskrivelsene av Kardemommeby minne om de gamle trehusene på Kampen. Thorbjørn Egner har definitivt satt sitt spor på Kampen via litteraturen – eviggjort ved at plassen foran Kampen kirke er oppkalt etter ham.
Jo Mikkel Sjaastad Huse
Kan du beskrive lesekiosken/prosjektet med fem ord?
Velferd, bærekraft, moro, samarbeid, naboskap-anarki-eierskap
Har du et minne tilknyttet en telefonkiosk?
Har noen vage minner fra telefonkiosker som liten, men i større grad minner knyttet til
lesekioskene. Blant annet fant jeg en fungerende (om enn litt sliten) stikksag i lesekiosken
på Bislett, den har jeg laget noen skulpturer med.
Er det noe lokalhistorie tilknyttet telefonkiosken?
Kirsten Opstad, den første fadderen!
Kirsten kan fortelle: «Siden kiosken ligger like ved barneskole og flere barnehager har dette vært med på å lage lokalhistorie.
Barn oppsøker byttekiosken sammen med voksne og har snakket om “gammeldagse” telefoner.»
Hvordan har lesekiosken blitt mottatt i lokalsamfunnet?
Den er godt besøkt og stort sett alltid full av bøker
– det er til og med folk i nærmiljøet som rydder og organiserer den på fritida?! – Nå har ikke jeg vært fadder så lenge, men når jeg er innom og sjekker ståa er det stort sett noen som skal innom og sjekke etter nye bøker og sier hei – og den er stort sett såpass ryddig og velorganisert at jeg føler meg litt overflødig. Tenker det tyder på et ansvarsbevisst og kjærlig nabolag! Og det at brukerne tar så godt vare på kiosken gjør at jeg føler meg betraktelig tryggere i jobben som fadder, selv i perioder hvor jeg er har så mye å gjøre at jeg ikke får sjekket kiosken særlig ofte. Sånn sett virker det som at kiosken nærmest lever sitt eget liv, og hele nabolaget har tatt på seg rollen som fadder helt på eget initiativ!
Da vi hadde lansering for den lille fanzina Kiosklitteratur #1 til Lesetimen 2023 den åttende september, var det mange nysgjerrige naboer innom i tillegg til en haug med kunst- og
litteraturfolk som var der for å se kollegaer og venner lese høyt fra utgivelsen. Barna som lekte i skolegården på Kampen hentet glass etter glass med mozell og neve etter neve med saltstenger. Da jeg fylte på med fanziner i ukene etter lansering ble kiosken tømt for eksemplarer innen få dager, og før jeg visste ordet av det var nærmest hele opplaget forsvunnet. Folk følger åpenbart med! Nærmiljøet vet tilsynelatende godt hvor kiosken er, og hvor verdifullt materiale den distribuerer og disponerer!
Hvem håper du kommer til å bruke lesekiosken fremover?
Alle! I fremtiden sikter jeg mot å prøve å opprette mer kontakt med nærmiljøet, og samtidig teste ut hvordan lesekiosken nærmest kan brukes som et lite forlagshus
Hva er ditt beste bokfunn i lesekiosken?
Her svikter minnet meg – iom. jeg også har vært flittig bruker av minigjenbruksstasjonenes gratisbokhyller også, men jeg har funnet mye bra poesi, fine gaver, og kunstbøker.
Ikke rent sjelden bøker jeg har hatt planer om å kjøpe, og noen ganger nærmest splitter nye utgivelser!
Hvilken bok vil du sette inn i lesekiosken fordi du vil at andre skal lese den, og hvorfor?
Nå vil jeg få produsert de neste utgavene av fanzina Kiosklitteratur #! – og håper at de faller i smak. Ellers håper jeg at jeg snart klarer å kvitte meg med mange bøker jeg har hatt liggende i
årevis, men ikke har, og antakelig ikke kommer til å få lest – så de kan komme noen andre til gode. (Det er jo fort gjort å spare på bøker en vet er bra, men som kanskje ikke er helt ens
egen smak, og rariteter som er vanskelig å prioritere med et stadig voksende bokberg på leselista). Jeg skal også få gått gjennom bokser og hyller etter duplikater og yndlingsbøker fra da jeg
var yngre som jeg ikke kommer til å lese igjen. Disse bøkene håper jeg kan gi nye lesere den samme gleden som de i sin tid ga meg!
